Hvis du bruker en Linux PC med to nettverks grensesnitt til å rute mellom to (eller flere) subnett, må du ha IP Forwarding slått på i kernelen din. Gjør en
cat /proc/ksyms | grep ip_forward
Du skal da få en respons som ser noenlunde slik ut...
00141364 ip_forward_Rf71ac834
Hvis du ikke gjør det, da har du ikke IP-Forwarding på slått i kernelen din og du må rekompilere og installere ny kernel.
For dette eksempelets skyld, la oss anta at du har bestemt å subnette klasse C IP nettverks nummeret 192.168.1.0 til 4 subnett (hvert med 62 brukbare grensesnitt/vert IP nummer). Imidlertid, to av disse subnettene skal kombineres inn til et større enkelt nettverk, noe som gir tre fysiske nettverk.
Disse er:-
Nettverk Kringkast Nettmaske Verter
192.168.1.0 192.168.1.63 255.255.255.192 62
192.168.1.64 192.168.1.127 255.255.255.192 62
182.168.1.128 192.168.1.255 255.255.255.126 124 (se note)
Note: grunnen til at det siste nettverket bare har 124 brukenes nettverks adresser (ikke 126 som en vil forvente ut ifra nettverks masken) er at det egentlig et 'super nett' av to subnett. Verter på hvert av de to nettverkene vil tolke 192.168.1.192 som nettverks adressen på det 'ikke eksisterende' subnettet. Lik som de vil tolke 192.168.1.191 som kringkastings adressen på det 'ikke eksisterende' subnettet.
Så, hvis du bruker 192.168.1.191 eller 192 som verts adresse på det tredje nettverket, da vil maskiner på de to mindre nettverkene ikke være i stand til å snakke med dem.
Dette illustrerer et viktig poeng med subnett - de brukenes adressene er bestemt av det MINSTE subnettet i det adresserommet.
La oss anta at en datamaskin som kjører Linux fungerer som en ruter for dette nettverket. Den vil ha tre nettverks grensesnitt til de lokale LAN'ene og muligens et fjerde grensesnitt til Internett (som ville være dens standard rute).
La oss anta at Linux maskinen bruker den laveste tilgjengelige IP adressen i hvert enkelt subnett i grensesnittet sitt mot det nettverket. Den vill konfigurere sine egne nettverks grensesnitt som
Grensesnitt IP Adresse Nettmaske
eth0 192.168.1.1 255.255.255.192
eth1 192.168.1.65 255.255.255.192
eth2 192.168.1.129 255.255.255.128
Rutingen den ville opprette ville være
Destinasjon Gateway Maske Grensesnitt
192.168.1.0 0.0.0.0 255.255.255.192 eth0
192.168.1.64 0.0.0.0 255.255.255.192 eth1
192.168.1.128 0.0.0.0 255.255.255.128 eth2
På hvert av subnettene, ville vertene vært konfigurert med sine egene IP nummer og nett maske (passende til det bestemte nettverket). Hver vert ville deklarere Linux PC'en som sin gateway/ruter, ved å spesifisere Linux PC'ens IP adresse til sitt grensesnitt til det bestemte nettverket.
Robert Hart Melbourne, Australia March 1997.