Normale e-post oppkoblinger med POP er usikre av natur. Passordet går over nettet i klartekst, slik at alle som vil kan se det. Dette kan kanskje være helt akseptabelt i sikre omgivelser eller bak en brann-mur. Men på et offentlig nettverk, slik som et universitet eller de vanlige ISP'ene (internettleverandørene), kan enhver som er bevæpnet med en enkel nettverkssniffer hente passordet ditt rett ut av kablene. I tillegg kommer det faktumet at mange setter datamaskinene sine til å sjekke postkassa ved faste intervaller, slik at passordet blir sent ut ganske ofte, noe som gjør sniffing enkelt.
Med passordet ditt i hende har en inntrenger adgang til din e-post konto, hvor det kan ligge sensitiv og/eller privat informasjon. Det er heller ikke uvanlig at dette passordet er det samme som på brukeren's skall konto, slik at muligheten er tilstede for enda mer skade.
Når man kjører all POP trafikk over en kryptert kanal går ingenting som klartekst over nettet. Vi kan bruke en av ssh's flere metoder for pålitelighetskontroll, istedenfor et enkelt passord i klartekst. Det er det som virkelig er poenget med å bruke denne metoden: Ikke det at vi får kryptert innhold (Noe som er verdiløst på dette stadiet, siden det sannsynligvis har gått ukryptert over adskillige nettverk før det når din postkasse; Å sikre slik kommunikasjon er en jobb for GNU Privacy Guard eller PGP, ikke ssh.), men det at pålitelighetskontrollen blir sikker.
Det fins allerede mange andre metoder for å oppnå sikker pålitelighetskontroll, slik som APOP, KPOP og IMAP. Å bruke ssh har likevel den fordelen at den virker med normale POP-oppsett, uten å trenge spesiell klientstøtte (Ikke alle e-post klienter støtter avanserte protokoller.) eller tjenerstøtte (bortsett fra at tjeneren må kjøre sshd). Din e-post leverandør kan eller vil kan hende ikke bruke en sikrere protokoll. På den annen side, ved å bruke ssh kan du også komprimere trafikken, noe som er en fin bonus for dem med treg oppkobling.