Next Previous Contents

4. Før du begynner

Før du kan installere Linux, må du være sikker på at maskinen din er Linux kompatibel, og velge en Linux distribusjon til å installere. Linux Pre-installation checklist kan kanskje hjelpe deg å organisere konfigurasjons data før du begynner.

4.1 Maskinvare krav

Hva slags system trenger en for å kjøre Linux? Dette er et bra spørsmål; de faktiske maskinvare kravene endres periodisk. Linux Maskinvare HOWTO, http://sunsite.unc.edu/LDP/HOWTO/Hardware-HOWTO.html, gir en (mer eller mindre) komplett liste over hvilke typer maskinvare som Linux støtter. Linux INFO-SHEET, http://sunsite.unc.edu/LDP/HOWTO/INFO-SHEET.html, er en annen liste.

For Intel versjonenen, er en maskinvare konfiguration som ligner på denne nødvendig:

Både en 80386, 80486, Pentium eller Pentium II prosessor kan brukes. Intel kloner av 80386 og oppover fungerer som regel. Du trenger ikke en egen matematikk prosessor, men det er ganske trivelig å ha en.

ISA, EISA, VESA Local Bus og PCI buss arkitekturene er alle støttet. MCA bussen (finnes på IBM PS/2 maskiner) er støttet i de nyeste utviklings (2.1.x) kjernene, men er kanskje ikke helt ferdige til vanlig bruk enda.

Du må ha minst 4 megabyte RAM minne i maskinen din. Helt teknisk, klarer Linux seg med bare 2 megabyte, men de fleste installasjoner og programvarer krever 4. Desto mer minne du har, desto gladere kommer du til å bli. Jeg foreslår 8 eller 16 megabyte hvis du har tenkt til å bruke X-Windows.

Selvfølgelig trenger du en harddisk og en standard AT diskkontroller. Alle MFM, RLL, og IDE disker og kontrollere bør fungere. Mange SCSI disker og adaptere støttes også; Linux SCSI HOWTO inneholder mer informasjon om SCSI. Hvis du bygger et system fra `scratch' for å kjøre Linux, er den lille ekstra kostnaden for SCSI vel verdt det, med tanke på den ekstra yteevnen og påliteligheten det gir.

Du trenger en 3.5" diskettstasjon. Selvom 5.25" diskettstasjoner er støttet under Linux, er de såpass lite brukt at du ikke bør regne med å finne et diskett 'bilde' (image. Ett 'bilde' er betegnelsen på en binærfil som inneholder operativsystem kjernen o.a.) (Et avklett Linux system kan faktisk kjøres på en diskett, men det er bare nyttig for installasjoner og visse problemløsende oppgaver.)

Du trenger også et MDA, Hercules, CGA, EGA, VGA, eller Super VGA grafikkort og skjerm. Generelt sett, hvis grafikkortet og skjermen din fungerer i MS-DOS, så fungerer det i Linux. Imidlertid, hvis du ønsker å kjøre X-Windows, er det andre restriksjoner på maskinvare som er støttet. Linux XFree86-HOWTO, http://sunsite.unc.edu/LDP/HOWTO/XFree86-HOWTO.html, inneholder mer informasjon om krav som gjelder for å kunne kjøre X-Windows.

Du bør oghså ha en CD-ROM leser. Hvis det er en ATAPI, SCSI, eller IDE støtter du sannsynligvis ikke på problem (men se opp for billige lesere som reklamerer "IDE" grensesnitt som ikke er skikkelig IDE). Hvis CD-ROMen din bruker et grensesnitt kort, er det mulig at installasjons kjernen du kommer til å starte med ikke ser den -- og en utilgjengelig CD-ROM er en kjedelig show stopper. I tillegg kommer CD-ROMer som kopples til parallellporten ikke til å virke i det hele tatt. Hvis du er i tvil, ta en titt på Linux CD-ROM HOWTO, http://sunsite.unc.edu/LDP/HOWTO/CDROM-HOWTO.html, for en liste og detaljer om maskinvare som støttes.

Så kalte "Plug'n'Play" kort kan være et problem. Støtte for disse er under aktiv utvikling, men ikke med enda i 2.0.25 kjernen. Heldigvis er dette problemet aktuelt bare for lyd- og Ethernet kort.

Hvis du kjører på en maskin som bruker en av Motorola 68K prosessorene (inklusive Amiga, Atari, eller VMEbus maskiner), ta en titt på Linux/m68k FAQen på http://www.clark.net/pub/lawrencc/linux/faq/faq.html for mer information. FAQen sier nå at m68K Linux er like stabil og brukbar som Intel versjonene.

4.2 Sameksistens og krav på diskplass

Du trenger ledig diskplass for Linux på harddisken din. Mengden plass som behøves, anhenger av hvor mye programvare du planerer å installere. De fleste installasjoner krever noe som ligner 200 til 500 MB. Dette inkluderer plass for programvare, swap partisjon (brukes som virtuellt RAM på maskinen din), plass til forskjellige brukere, etc.

Det er trolig at du kan kjøre et minimalt Linux system på 80 MB eller mindre (dette var vanlig når Linux distribusjoner var mindre), og det er trolig at du kan bruke 500 MB eller mer for all din Linux programvare. Mengden kan variere ganske mye, avhengig av mengden programvare du installerer og hvor mye plass du krever. Mer om dette senere.

Linux kan sameksistere med andre operativsystem, så som MS-DOS, Microsoft Windows eller OS/2 på harddisken din. (Du kan faktisk få tilgang til MS-DOS filer og kjøre noen MS-DOS program fra Linux.) Med andre ord, når du partisjonerer harddisken for bruk til Linux, lever MS-DOS eller OS/2 på deres egne partisjoner, og Linux lever på sin egen. Vi skal gå mer inn i detalj om slike ``dual-boot'' konfigureringer senere.

Du behøver IKKE kjøre MS-DOS, OS/2 eller noe annet operativsystem for å kunne bruke Linx. Linux er et helt annet, `stand-alone' operativsystem og anhenger ikke av andre operativsystem for installasjon eller bruk.

Alt i alt, krever ikke en minimal setup for Linux mye mer en hva MS-DOS eller Windows 3.1 system solgt idag krever (og mye mindre enn minimum for Windows 95!). Hvis du har en 386 eller 486 med minst 4 MB RAM, så kommer du til å være fornøyd med å kjøre Linux. Linux krever ikke store mengder diskplass, RAM minne, eller prosessor kraft. Matt Welsh, initiativtageren til dette dokumentet, pleide å kjøre Linux på en 386/16 MHz (den treigeste maskinen du kan få) med 4 MB minne, og var ganske fornøyd. Desto mer du har lyst til å gjøre, desto mer minne (og raskere prosessor) behøver du. Vår erfaring viser at en 486 med 16 MB RAM som kjører Linux, overtreffer flere dyre arbeidstasjoner.

4.3 Valg av Linux distribusjon

Før du kan installere Linux, må du bestemme deg for en av ``distribusjonene'' av vilke Linux er tilgjenglig. Det er ikke standard versjon av Linux programvare -- det finnes mange slike versjoner. Hver versjon har sin egen dokumentation og sine egne installasjons instruksjoner.

Linux distribusjoner er tilgjengelig både via anonym FTP og på diskett, tape og CD-ROM. Linux Distribution HOWTO, http://sunsite.unc.edu/LDP/HOWTO/Distribution-HOWTO.html, inneholder beskrivelser av mange distribusjoner som er tilgjengelige via FTP eller på fast media.

For lenge, lenge siden når denne HOWTO ble først skrevet (1992-1993), skaffet seg de fleste Linux på en kroket måte som innebar lange nedlastinger fra internett eller en BSS til DOS maskinene deres, fulgt av en omstendelig prosedyre som overførte nedlastingene til mange disketter. En av disse diskettene ble så startet opp og brukt til å installere alle de andre. Med litt flaks, (og ingen media svikt) avsluttet man installasjonen timer senere med fungerende Linux. Eller kanskje ikke.

Selv om denne metoden fortsatt er mulig (og du kan laste ned en av de mange distribusjonene fra http://sunsite.unc.edu/pub/Linux/distributions/), eksisterer det nå mye mindre anstrengende metoder. Den letteste måten er å kjøpe en av de kvalitetsrike kommersielle Linux distribusjonene som blir distribuert på CD-ROM, så som Red Hat, Debian, Linux Pro eller WGS. Disse er som regel tilgjengelig for mindre enn 300 kroner i bokhandlere og pc-butikker, og vil spare deg for mange timers irritasjon.

Du kan også kjøpe samle CD-ROMer så som ``InfoMagic Linux Developer's Resource set''. Disse inneholder typisk flere Linux distribusjoner og en kopi av store Linux arkiv, som sunsite eller tsx-11.

I resten av denne HOWTO fokuserer vi på de nødvendige stegene man må følge for å installere fra en kommersiell CD-ROM, eller en av de som ikke inneholder en installasjonsguide. Hvis Linux distribusjonen din inneholder en installasjonsguide kan denne HOWTO brukes som en retningslinje, men du bør konsultere manualen for detaljerte instrukser.


Next Previous Contents