5. Oversikt over installsjonen

Det kan være lurt å samle inn konfigurasjons informasjon om maskinvaren din før du begynner å installere. Finn ut fabrikatør og modellnummer for hvert kort du har installert; skriv opp IRQ og DMA nummere. Sannsynligvis trenger du ikke denne informasjonen -- men det er veldig greit og ha den hvis det viser seg at du virkelig behøver den.

Hvis du ønsker å kjøre ett "dual boot" system (Linux og DOS eller begge), må du repartisjonere hardisken din for å gjøre plass til Linux. Hvis du er smart, gjør du en backup først.

5.1 De første stegene: Den lette måten

Hvis du har en EIDE/ATAPI CDROM (vanlig nå for tiden), kan du sjekke instillingene i BIOS for å se om maskinen er kapabel til å gjøre oppstart fra CD-ROM. De fleste maskiner kjøpt etter midten av 1997 kan dette.

Hvis maskinen din kan dette, så endrer du innstillingene sånn at CD-ROMen sjekkes først. Dette kan ofte gjøres i en undermeny til 'BIOS FEATURES' i BIOS konfigureringen.

Sett inn installasjons cd'en. Gjør en omstart. Du er igang.

Hvis du har en SCSI CDROM kan du fortsatt ofte gjøre oppstart med den, men det avhenger litt mer av hovedkort/BIOS. De som vet nok til å bruke de ekstra kronene på en SCSI CDROM, klarer sikkert å finne det ut.

5.2 De første stegene: Den tunge måten

1. Lag installasjons disketter.
2. Start opp en installasjons diskett med mini-Linux for å få tilgang til CD-ROMen.

5.3 Installasjonen fortsetter

1. Forbered filsystemene for Linux. (Hvis du ikke editerte partitions tabellen(e) tidigere, må du gjøre det nå.)
2. Installer en Linux fra CD-ROMen.
3. Start opp Linux fra harddisken.
4. (Valgfritt) Installer fler pakker fra CD-ROMen.

5.4 Grunnleggende elementer i en installasjons pakke.

Her er de grunnleggende elementene som inngår i en distribution:

1. README og FAQ filer. Disse ligger som regel i toppkatalogen på CD-ROMen og blir lesbare når harddisken er montert under Linux. (Avhengig av hvordan CD-ROMen ble laget, kan den være synlig selv under DOS/Windows). Det pleier å være en bra ide og lese disse filene så fort du får tilgang til dem, for å gjøres oppmerksom på viktige oppdateringer eller endringer.
2. Ett antal startbare `bilder'(image) (ofte i en underkatalog). Hvis du ikke kan gjøre oppstart fra CD-ROMen din, er det en av disse du skriver til en diskett for å lage en startdiskett. Du velger i så fall et av bildene, avhengig av hva slags maskinvare systemet ditt inneholder.

Det viktige her er at noen maskinvaredrivere kan skape konflikter med andre, og istedet for å prøve seg på finne ut av disse, kan man istedet bruke en startdiskett som kun inneholder de nødvendige driverne. (Dette kommer i sin tur til å gjøre kjernen din mindre.)

• En rot diskett (eller kanskje to). Hvis du ikke kan gjøre oppstart fra CD-ROMen din, må du skrive en av disse til en diskett for å skape installasjons disketten. Nå til dags avhenger som regel ikke rotbildet av maskinvare konfigureringen; den antar en EGA eller bedre fargeskjerm.
• En rednings diskett. Dette bildet inneholder viktige verktøy og en minimal kjerne for å hjelpe deg ut av nødsitasjoner.
• RAWRITE.EXE. Dette er et MS-DOS program som skriver inneholdet i en fil (f.eks. rot bildet) direkte over på en diskett, uten å ta hensyn til format.

Du trenger bare RAWRITE.EXE hvis du har tenkt til å lage installasjons diskettene fra MS-DOS. Hvis du har tilgang til et UNIX system med en diskettstasjon, kan du lage diskettene der med `dd' kommandoet istedet. Se man sidene for dd(1) og spør en lokal guru hvis du trenger hjelp.

• CD-ROMen. Meningen med rotdisketten er å forberede maskinen for å laste inn installasjons disketten, som i sin tur bare er en greie for å forberede hardisken din til å kopiere visse deler fra CD-ROMen. Hvis du kan starte opp fra CD-ROMen din, kan du starte opp med den og hoppe rett til steget der du forbereder hardisken din.